Idéfabrikken - den nye olja?
Hvis det er gode ideer og smarte løsninger vi skal leve av etter oljen, er det på tide å sette i gang og produsere dem.
Man kan tenke på innovasjon som en trestegs prosess. Det første steget er å komme opp med en idé, det andre er å lage en prototyp og teste den, mens det tredje er kommersialisering, hvor man snakker med potensielle kunder, skaffer finansiering, starter en bedrift og så videre. Overgangen fra å ha en idé til å teste den ut er ofte kostbar, tidkrevende og risikofylt, og det store flertallet av dem som har ideer, vil derfor aldri komme så langt som til å forsøke å teste om de funker.
Et enormt potensial
Med dette som utgangspunkt kan vi gjøre et grovt anslag på hvor stort dette uutnyttede innovasjonspotensialet faktisk er. La oss anta at det for hver idé som blir testet, finnes 100 ideer som forblir uprøvd. Hvis vi videre anslår at 20 000 av de cirka 45 000 foretakene som årlig etableres i Norge er reelle forsøk på å starte ny virksomhet, innebærer dette at 100 x 20 000 = 2 000 000 ideer forblir uprøvd hvert år. Hvis vi så antar at ti prosent av disse uprøvde ideene er gode, innebærer dette at det hvert år foreligger 200 000 (!) gode, men uprøvde ideer som kunne skapt arbeidsplasser, økonomisk vekst og bidratt til den sårt tiltrengte omstillingen av norsk økonomi.
Det store flertallet av dem som har ideer, vil aldri komme så langt som til å forsøke å teste om de funker.
Et problem med dagens innovasjonspolitikk og regjeringens nylig lanserte gründerplan er at de fleste virkemidlene er rettet mot ideer som befinner seg i kommersialiseringsfasen, noe som gjør at de slår inn lenge etter at de 200 000 gode, men uprøvde ideene har blitt plassert i sine respektive skuffer. Etablerertilskudd fra Innovasjon Norge, håp om suksess i en crowdfunding- finansiering eller plass i en inkubatorordning forutsetter alle at man har et nyregistrert foretak eller et velfungerende prøveprodukt å vise til.
I teorien er det derfor åpenbart hva som må til for å hente ut flere av de uprøvde ideene og teste dem i det virkelige liv: Vi må gjøre det enklere, billigere og mindre risikabelt å teste ut en idé enn det er i dag. Det store spørsmålet er selvfølgelig hvordan man gjør det i praksis.
Vi må gjøre det enklere, billigere og mindre risikabelt å teste ut en ide enn det er i dag
Idéfabrikken
TechShop er et amerikansk non-profit selskap som har funnet en løsning. For kun 150 dollar i måneden får medlemmene deres tilgang til alt utstyret de trenger for å realisere en hvilken som helst ide – så lenge de stiller med materialer selv. Den typiske TechShop-lokasjonen er mellom 1500 og 2000 kvadratmeter og spekket med alt fra avanserte metall-, elektronikk- og treverksteder, 3D-printere, 3D-skannere, laserkuttere, PC-er med de mest avanserte programvarene, industrisymaskiner og mye mer.
De holder også utstyrskurs og tilbyr lokaler hvor de kan ha møter med potensielle investorer eller forretningspartnere.
TechShop har i dag åtte ulike lokasjoner rundt om i USA og tre til på vei i Paris, Abu Dhabi og Tokyo. Blant medlemmene finner man både ambisiøse entreprenører som ser på TechShop som første steget mot å sikre «the big bucks» fra venturekapitalister, små foretak som bruker TechShop som produksjonslokaler, og vanlige folk som eksperimenterer med ulike prosjekter ved siden av jobb og studier. Betalingsselskapet Square som i dag er verdsatt til mellom fem og seks milliarder dollar, ble i sin tid startet på TechShop. Det var også selskaper som lager datakjølesystemer, verdens raskeste elektriske motorsykler og rimelige kuvøser til bruk i fattige land.
Skaper store verdier
I et intervju med Forbes anslår TechShop-sjef Mark Hatch at medlemmene i San Franscico Bay Area alene har skapt aksjonærverdier for til sammen 12 milliarder dollar og 2000 arbeidsplasser siden oppstarten i 2006. Selv om noen av disse bedriftene også ville blitt startet uten TechShop, er tallene for store til å ignoreres.
TechShop-modellen gjør det mulig å drastisk senke kostnadene ved å teste ut en idé. Det vil ha positive effekter både for dem som i dag ikke våger å realisere ideene sine, og for erfarne gründere som kan teste ut flere ideer enn før. Og jo flere ideer som blir testet ut, jo større er sannsynligheten for at noen av dem viser seg å være virkelig gode.
Så jeg spør: Hvorfor kan vi ikke prøve noe slikt i Norge? Oppskriften er altså både fritt tilgjengelig og godt utprøvd i USA og er nå på vei ut i verden. Norge trenger en teknologisk idè-fabrikk som gjør det enkelt og billig å teste ut ideer.
Sammenliknet med de 1,5 milliardene Innovasjon Norge årlig bruker på de senere stegene i innovasjonsfasen, vil kostnaden ved å etablere en idéfabrikk som TechShop i Norge være for vekslepenger å regne. Så kanskje noen norske politikere burde gjort som Barack Obama og tatt turen til TechShop for å se hvordan det fungerer i praksis. Kanskje noen store norske selskaper skulle gjøre som Ford, Lockheed Martin og Autodesk gjør i USA: Å bidra med finansieringen av noen slike idéfabrikker?
Dette er en idé som er for god til å ikke bli testet.